Heimspikkas fremtid

Hva skjer?

Slik ser nå det fine verkstedet vårt ut…

Vi har fått en rivningordre på de byggene som er satt opp på Heimspikka, og det er derfor vi har revet verkstedet, de to andre byggene kommer vi til å rive i løpet av svært kort tid. Opprydding vil vi prøve å få til i løpet av høsten/vinteren. “Langteltet” kommer vi til å la stå da ingen kan kalle noen staur som står opp fra bakken for et bygg. Å komme så langt som vi har gjort for så å rive hele leieren er en sørgelig greie, for vi har en hel skole som venter på å få bruke plassen i sitt undervisningsopplegg og muligheter for flere samarbeidspartnere i tiden fremover. Vi har ikke kommet til noen avgjørelse på hva som kommer til å skje fremover, men med denne bloggposten vil jeg belyse hva slags muligheter vi har og litt om hva vi har gjort og hva vi kan lære av det.

Hva sitter vi igjen med?

Vi har leieren i sin helhet: Et langtelt, flere private vikingtelt til disposisjon, et lass med ganske ubrukelige materialer (etter rivingen), flotte nettsider proppet med informasjon og kunnskap,  ikke minst har vi vår flotte bålplass. Vi har også noe som er mye mer verdifullt: Erfaringer og kunnskaper som vi ikke hadde før vi startet dette prosjektet.

Veien har vært ganske så hard, både fysisk og mentalt, for vi har hatt mye  stri med opp gjennom årene: Hærverk og tyverier, kommunen, pengemangel, mangel på frivillige og mye mer. Hadde vi kunnet gjøre ting annerledes så burde vi ha satset hardere på å overtale kommunen og byråkratiet, vi burde ha jobbet hardere for rekrutering av både frivillige og samarbeidspartnere som skoler og institusjoner og ikke minst enda bedre kontakt med media, både lokalt og nasjonalt.

Hva med fremtiden?

Det er mye som kan skje i fremtiden, hva er avhengig av hva vi har tid og mulighet til og ikke minst hvem som stiller opp for Heimspikka fremover.

Våre muligheter er som følger:

  • Droppe å opprettholde/bygge leieren og heller satse på å være et omreisende vikinglag.
  • Sette i gang med søknader og løfte den tunge byråkratiske steinen som nå ligger som et lokk over prosjektet.
  • Legge ned hele prosjektet.

Som omreisende vikinglag har vi mye større frihet, for det trenger en ikke søke om, så vidt jeg vet. Da kan vi bringe med oss leieren til de skolene og institusjonene som vil leke med oss, samt reise på viking og middelaldermarkeder. Vi har jo all vår kunnskap og våre erfaringer fra prosjektet og det kan vi bruke. Vi kan tilby underholdning, kurs og foredrag, mat, håndtverksdemonstrasjoner og mye mer. Her finnes det ufattelig mange muligheter uten at det kreves ufattelig mengder med forberedelser.

Å få leieren opp å gå igjen, søke om bygging er noe som vil kreve mye mer arbeid og langt flere folk med spesielle kunnskaper. Til dette trenger vi å mobilisere en flokk av folk som kan få den byråkratiske kampesteinen til å rulle. Vi trenger: Folk som forstår seg på og har erfaringer med å jobbe politisk, vi trenger en advokat som kan hjelpe oss med regelverket, en regskapsfører, folk som kan skrive søknader for det ene og det andre og ikke minst frivillige arbeidere, folk som kan bygge, folk som kan lage mat til de som bygger, folk som kan hugge ved eller bare holde moralen oppe. Jeg vet vi har masse slike folk rund oss, men de aller fleste er også veldig opptatt, slik samfunnet opptar oss alle med jobb og pengemas. Alt dette må jo også bli på frivillig og ubetalt basis, for vi har aldeles ikke nok penger til å betale noen.

Dessverre er det slik at ingen av oss kan leve av luft og frivillighet, uansett hvor engasjerte folk vi er, må vi alle ha en jobb eller to, utdannelse og en hverdag som tilfredsstiller samfunnet og den byråkratiske mølle. Regninger skal betales og mat kjøpes. Alt dette gjør at få av oss har tid og energi til å både kjempe for å å få lov til å bygge Heimspikka samtidig som vi faktisk bygger. For få frivillige, for lite tid, for lite penger. Frivillig arbeid i dette landet er i ferd med å bli en umulighet så vi kan like godt erklære Dugnadsnorge for dødt og begravet. Henrettet av byråkrati og kapitalisme…Eller kan vi få dette til? Jeg kaster ballen over til alle dere der ute som har interesser av at Heimspikka skal leve videre!

Gustav Holberg

About Gustav

Gustav lever av å fortelle eventyr, spille og lære bort musikk. Han har over ti år med erfaring fra arbeid med barn og har jobbet både i barnehager, skoler og som museums-guide. Han har blant annet studert indisk klassisk musikk i India over en periode på fire år. Gustav har også gjennom mange år, på egenhånd, studert all praktisk kunnskap som har med skog og natur å gjøre. Han har dyp kjennskap til urter, sopp og planter, samt hvordan en kan leve av, med og i naturen. Gustav er også primus motor og ideskaper for hele Heimspikka-prosjektet. I prosjektet kommer han til å ha ansvar for kulturelle arrangementer, underholdning, har utarbeidet flere kurs og kommer til å være kursholder i flere kurs som Skogskunnskap, Barnet og ur-musikken og Levende eventyr.
This entry was posted in Blogg, Nyheter. Bookmark the permalink.