Essensielle elementer

Det er en del ting du må ta i betraktning før du setter opp en leir. Valget av en skikkelig leirplass kan gjøre livet i skogen lett eller nesten uutholdelig. De viktigste elementene er selvfølgelig vann og ild. Så lenge du har god tilgang til dette vil du få mange behov dekket. Leiren bør altså plasseres ikke alt for langt unna godt vann og på et sted hvor det er forsvarlig å sette opp et bål. Du bør også tenke på hvor utsatt stedet er for vær og vind. Ved sterk vind kan det være lurt å slå leir ved en fjellvegg eller nede i en dal. Men pass også på at du ikke slår leir på en plass hvor vannet lett samler seg. Helt i bunnen av en dal er dermed ikke det beste valget. Når valget er tatt må en finne ut hvor de forskjellige tingene skal plasseres. Det du trenger nå er en bålplass, et sted å sove og en latrine. Latrinen skal passeres så langt fra både vannet og leieren som mulig. Bålplassen bør være i midten av en lysning og soveplassen bør være i nærheten av bålet. Hvor langt unna du plasserer soveplassen er avhengig av hva slags soveplass du setter opp. Har du tenkt til å bruke et plastikktelt så må det stå et godt stykke unna, da det alt for lett tar fyr. Om du skal sette opp en gapahuk så bygger du den slik at du kan utnytte varmen fra bålet. Og om du har tenkt til å sove under åpen himmel så kan du gjerne legge deg rett ved siden av bålet, men bruker du sovepose må du ha et trekk eller et teppe over så den ikke tar fyr fra gnister. Når du har bestemt deg for hvor alt skal plasseres så kan du starte byggeprosessen, det første du gjør er å bygge bålet.

Bålet

Å bygge bålplassen

Bålet bør ligge sentralt i leieren. Skal du sette opp flere gapahuker eller telt så sett dem opp i ring rundt bålplassen. Dette beskytter hele leieren mot vind og isolerer varmen.

Grav en grop som du fyller med stein og sand. Dette forhindrer eventuell jordbrann, reflekterer varmen fra bålet oppover og lagrer masse varme. Deretter bygger du en oval ring av stein som en vegg rundt hele bålet. Den ene enden (som er lengst fra teltet/huken) skal være litt høyere og kan med fordel overbygges litt. På et slikt overbygg kan en plassere ting som skal holdes varmt, denne veggen vil også reflektere varmen inn mot teltet. På bakken rundt bålet legger du enda en sirkel med stein, denne sirkelen beskytter mot sprut og sprak og er dessuten ypperlig til å legge ting på.

Brannfare

Det er viktig at en bålplass er godt bygget. I forkant er det mange ting du bør tenke på før du setter opp bålet. Pass på at greiner ikke henger over bålet. Aller helst skal bålet plasseres i en lysning slik at ikke gnister lander på nærliggende trær. Rydd også plassen rundt bålet, fjern kvist, kvast og tørre blader. Og vil du være ekstra sikker så veter du jorda rundt bålet.

Men det er ikke kun under bygging en bør tenke på sikkerheten. Ha alltid vann lett tilgjengelig, gjerne i ei bøtte rett ved bålet. Pass også på at du ikke lager for høye flammer og husk at noen typer ved spraker og spruter glør.

Aller viktigst er det at du ikke forlater et bål med flammer. Før du forlater bålet skal du slukke flammene. Et godt triks er å legge en stor stein over bålet, på den måten hinder du lufttilførselen, slik at flammene ikke blusser opp igjen, samtidig som du holder glørne i liv og konserverer varmen. Da er det en enkel sak å få fyr på bålet igjen.

Når du skal forlate bålet for godt kan du likegodt ta i og helle mengder med vann på det. Sør for at bakken rundt også blir vetet for å forhindre jordbrann.

Å slukke en brann

Ilden trenger to ting: Oksygen og en brennbar kilde. Så lenge den får rikelig av begge vil ilden spre seg, men tar du bort ett av elementene så dør den. Men dermed ikke sagt at å slukke en brann alltid er like lett. Spesielt ikke i en tørr skog. Vann er en selvsagt kandidat når det kommer til bekjempelse av ild, men det forutsetter at du har noe å transportere vannet i. Derfor et det praktisk med ei bøtte. Men et ullpledd som blir dynket i vann slukker lettere flammer enn om du kaster ei bøtte med vann på. Skal du helle vann på ild så hell vannet på kilden til flammene/det som brenner.

Om du skal slukke en brennende olje eller lignede er det svært farlig å kaste vann rett på flammene. Det skaper ofte en eksplosjon og ilden vil spre seg raskere. Bruk derfor våte tepper, klær eller grener for å kvele ilden.

Opptenning

Når du skal tenne opp et bål er det viktig å ha noe som brenner svært godt. Ilden fra en lighter er kanskje varm men den klarer ikke å antenne en fuktig rundstokk. Ild trenger to ting for å leve: oksygen og noe brennbart. Alle har nok hørt om knusk, men få vet at det gjerne lages av en sopp kalt art:kjuke. Men det finnes også mye annet i naturen som kan brukes som knusk. I vår natur er vel den best kjente metoden for å tenne opp et bål å bruke never. Never er barken på bjørk. Neveren brenner selv om den er fuktig, men blir den gjennomvåt tar den like fort fyr som vann. En annen metode er å samle kvae fra gran og furu. Der treet har fått en skade finner du ofte kvae som siver ut. Både fersk og tørket kvae brenner svert godt, serlig om den er blandet med små biter av tørt trevirke. Med en slik blanding kan du tenne opp et bål i øs pøs regnær. Dog vil det kreve mye kvae og hardt arbeid.

Men å bare få fyr på knusket er ikke nok for å få et stort bål. Før du tenner opp trenger du opptenningsved i forskjellige størrelser. Har du tørre vedkubber så kløver du en eller to av dem opp i små fliser og pinner. Om du ikke har med deg tørr ved og skogen er kliss våt har du fremdeles et par ting som kan hjelpe deg. Under grantrær finner du ofte relativt tørre kvister. Er de våte og har bark på seg er det ofte nok å fjerne barken. Spesielt ettertraktet er såkalt tyrived. Tyrived er ved fra furu som inneholder store mengder kvae. Tyrived brenner selv når det er ganske fuktig. Om du har det tilgjengelig så kan også papir, stearin og plastikk hjelpe deg i opptenningsprosessen.

Når du har opptenningsveden klar kan du begynne prosessen. Du tenner på knusket og med denne flammen tenner du først på den aller minste opptenningsveden, gjerne små fliser. Etterhvert som dette tar fyr legger du sakte på flere og større fliser. Under denne prosessen er det viktig å tenke på at flammene trenger både rikelig med luft samtidig som de må være nære nok til å antenne andre fliser. Om du pakker veden for tett kveles bålet og om det er for stor avstand mellom veden så sprer den seg ikke. En velkjent metode er å blåse inn i bålet. Du tilfører dermed luft som gir liv til flammene, men er ilden for svak kan du risikere å blåse de ut. Når du blåser skal du sikte på flammenes kilde, altså veden der hvor det gløder.

Når du har fått fyr på bålet kan du godt fyre litt hardt for å sørge for at det blir godt med glør og stenene rundt blir varme.

Se også

• Knusk og opptenning

Å ta vare på ilden

Når du ikke lager mat eller trenger varmen fra glørne kan du skrape dem inn under overbygget og dekke dem til med steiner. Dette vil gjøre at de gløder lenge og at du konserverer varmen som har satt seg i steinene. Dette vil igjen gjøre det enklere å fyre opp bålet senere, og ikke minst vil det ta mye kortere til før du kan lage mat på bålet. Du kan også legge på en rundkubbe før du dekker til med steinene. Pass på at kubben ikke får nok oksygen til å ta fyr, da vil den ligge og ulme i flere timer.

Veden

God ved er tørr ved og noen ganger kan tørr ved være vanskelig å finne, men det er sjeldent for vått til å finne tørr nok ved. Tørr småkvist finner du nesten alltid nederst på grantrær. Disse grenene er ofte døde og helt tørre. Er barken våt så tar du den bare av, veden innenfor er ofte helt tørr. I tyrirøtter, altså røtter og stubber fra gamle grantrær finnes det nesten alltid en tørr kjerne. Bare kapp vekk det råtne laget utenpå så har du førsteklasses ved inni.

Råtne kvister, røtter og trestammer brenner ofte dårlig. De er ofte fuktige og da avgir de masse røyk og os. Er de helt tørre brenner de svært raskt opp.

• Gran og furu gnistrer og spraker mye.
• Bjørk brenner godt om den er tørr, spraker lite.
• Never er det ytterste laget av barken på bjørk.
• Furu brenner nesten alltid.

Hvorfor kløyve veden? Hvordan bruke ved som ikke er kløyvd?

Treslagenes brennverdi

Treslag	kg pr. m3	gir Kw-timer
Bøk	570	3032
Eik	550	2926
Ask	550	2926
Alm	540	2873
Lønn	530	2820
Rogn	520	2766
Bjørk	500	2660
Svartor	440	2341
Furu	440	2341
Selje	430	2288
Lind	430	2288
Osp	400	2128
Gran	380	2022

• denne tabellen er tatt fra no.wikipedia.org – ved

Husly

Det finnes utallige måter å lage ganske komfortabelt husly på. Her kommer korte beskrivelser av noen enkle metoder. Det som er viktig for alle typene husly er å passe på at bakken er rettest mulig. Fjern kvist, kongler og annet skrot. Pass på at du sørger for at plassen er godt drenert. Det vil si at du enten ordner til plassen hvor bakken er litt høyere enn ellers eller at du drenerer området rundt ved a grave en grop rundt som vannet kan renne i, sørg for at vannet lett kan renne vekk fra stedet.

Hvor stort og solid du skal bygge er helt avhengig av hvor lenge du har tenkt til å holde leieren, hvor mange som skal bo i den og ikke minst i forhold til vær og vind. Skal du holde leieren i mindre enn ett par dager klarer du deg ofte fint med et telt eller en gapahuk, men skal en tilbringe mer tid blir behovet for komfort større og da bør du finne litt bedre løsninger. Alle formene av husly beskrevet under har både fordeler og ulemper.

Gapahuk

En gapahuk er et ypperlig midlertidig husly. En gapahuk kan godt beskrives som et halvt tak. Den ene siden er åpen og den andre skråner ned mot bakken. Åpningen setter man mot bålet, slik at varmen derifra blir ledet inn i huken. Hukens tak/bakvegg settes mot vindretningen, slik at vinden går over huken og bålet. Når en sover ligger en med hukens lengde, slik at mest mulig av kroppen blir eksponert for bålets varme og ryggen blir beskyttet av taket/bakveggen. Den største fordelen til en gapahuk er at den er meget enkel å sette i stand, samtidig som du kan lage den av det materialet du har tilgjengelig. Bakdelen er at om vindretningen snur kan det fort bli surt og vått.

En av de mest effektive og enkle måtene å sette opp en gapahuk på er ved å bruke en presenning. Det er mulig å kjøpe spesiallagde presenninger som er meget lette og lar seg pakke i små poser, men de er relativt dyre. Om du ikke har råd til slikt kan du også bruke en helt vanlig presenning. For en gapahuk som huser to til tre personer (med litt bagasje) trenger du en presenning på ca 3×3 meter. Fordelen med presenninger er også at du kan sette de opp som mer enn bare en gapahuk, du kan også lage et simpelt telt. Det kan være en ide å ta med myggnetting om du ikke er så glad i kryp og mygg.

Telt

Telt finnes i mange forskjellige fasonger og materialer. Alle har sine fordeler og ulemper. Moderne såkalte plastikktelt har den fordelen at de er lette å bære og kommer ofte i kompakte pakninger, men blir ofte klamme å sove i. Telt laget av naturlige materialer er tunge og klumpete å bære på, men de er til gjengjeld luftige og gode å sove i. Når du skal velge ett telt er det en god del ting du bør tenke igjennom. Først av alt kommer størrelsen på teltet. Størrelsen må du beregne ut i fra hvor mange som skal sove i teltet og hvor mye bagasje som skal lagres. Det andre er forholdene det skal brukes i. Om du skal bruke det på fjellet eller vidda har du ett annet behov enn om du skal campe i skogen på lavlandet. På vidda eller fjellet trenger du et telt som kan stå i mot hard vær. Det må tåle både vind, regn og snø.

Ulltelt

Telt av finmasket ull, eventuelt tovet ull er meget behagelige å sove i. I motsetning til hva folk kunne tro så er de ganske så vanntette så lenge teltet er satt opp riktig. Som med alle naturstoffer må teltduken være stram. Ulla suger til seg vannet og i samme prosess så utvider fibrene seg slik at duken blitt tett. Det store problemet er at om du pakker sammen teltet i våt tilstand så vil du merke at vekta er betydelig høyere. Noen vil kanskje tipse deg om å impregnere teltduken, men det er en del ulemper ved å gjøre det. Duken tørker ofte veldig mye saktere om den er impregnert. Ulltelt er også ganske sårbare for vind. Når det regner er svært viktig å ikke røre veggene, da kan det fort begynne å lekke inn og en slik lekkasje er ikke lett å stanse.

Plastikktelt

Det finnes en rekke med gode plastelt, de er både lette, tette og behagelige. Teltene kommer ofte med innertelt og yttertelt. Ytterteltet skal værne mot vær og vind, mens det ekstra innerteltet skal isolere ekstra godt i forhold til temperaturen. Ytterduken er ofte laget av ett vannavstøtende og/eller vanntett materiale. Innerduken er laget i et mye finere og lettere stoff. Når en setter opp et slikt telt er det viktig å passe på at ytterduken ikke er i kontakt med innerduken. Da kan vann lett trenge igjennom begge dukene.

Ting å huske på i et telt

Som nevnt over er det nesten alltid viktig at en ikke rører ved teltveggene når det regner, for det gjør at vann lett kommer seg inn. Men det er også andre ting å tenke på. Bruk av åpen ild er utrolig risikabelt, telt er ofte laget av meget brennbare materialer og selv ett te-lys kan sette fyr i vegger eller tak. Om en venter seg mye regn eller en sover i ett telt uten bunn er det meget lurt å drenere rundt teltet. Det vil si at en graver en grop rundt teltet med en avrenning. Om mulig så fyller du denne gropen med vann. Dette vil hindre at vann renner inn i teltet.

Tenk nøye igjennom plasseringen av teltet. Legger du det i en grop eller lignende får du ekstra beskyttelse mot vind, men ved mye regn kan det godt hende du våkner i en diger dam. Det er også lurt å plassere teltet slik at det står mest mulig i skyggen, spesielt om morgenen. Hvis ikke kan du ende opp med å våkne i ett skikkelig klamt og overopphetet telt. Terrenget bør være så flatt som mulig og alt rusk og rask må fjernes. Det er ikke godt når du ikke får sove fordi bakken under deg enten er ujevn eller du har en kvist stikkende opp i ryggen.

Når det er kaldt kan det ofte lønne seg med en varmekilde. Teltet du sover i er avgjørende for hva slags varmekilde du kan bruke. I ett lite telt vil jeg ikke anbefale noe særlig mer enn ett te-lys i en tett lampe. Om et lite telt er godt nok så trenger en ikke en gang en ekstra varmekilde for en person avgir nok varme til å holde en god temperatur i teltet. For store telt kan en få tak i gode og sikre ovner og i en stor lavvo kan en til og med fyre ett lite bål.

Soveplassen

Det aller viktigste med å lage en god soveplass er at du isolerer bunnen godt. Kulde fra bakken kjøler oftest ned mer enn kald luft. Kapp granbar og eller finn tørr mose og legg dette i bunnen, dette isolerer mot både kulde og vann.

Latrine

Skal en sette leir over lengre tid er det meget viktig å sette opp en latrine. Først må en finne et egnet sted. Her er det et par kriterier for et godt sted som kan nevnes: Avstand fra vannkilde og avstand fra leiren. Du vil ikke at latrinen skal forpeste vannkilden din. Legg den minst 100 meter fra bekker, elver og selve vannkilden. Setter du opp latrinen for langt unne leiren blir det vanskelig for nattlige besøk, men setter du den for nære kan du risikere vond lukt i leiren og en sverm eller to av insekter.

• Grav en dyp grop
• Finn en god stokk til å sitte på
• Sett eventuelt opp ett tak med presenning eller lignende
• Dekk til med med jord/kvist og kvast før du drar

Hvis det begynner å danne seg mye lukt fra latrina eller gropa begynner å bli full, er det på tide å lage en ny latrine. Fyll igjen resten av gropa med jord og kvist. Dekk godt til med grener og merk av stedet.

Utstyr

Det er mye utstyr som trengs for å drive en leir, men det finnes noen redskaper som kan brukes til mer enn andre. Det aller viktigste er kniven. Med en god skarp kniv kan du utføre utallige oppgaver, du kan lage mat, kappe trær og ikke minst lage flere redskaper som spade, grillpinne, dupp, kopp, skje, osv.. osv.. For å effektivt bygge en leir trenger du også øks og eventuelt sag. Det blir lettere å kappe tykke staur og ikke minst for å hugge ved. Du kommer også helt sikkert til å trenge tau. Tau i forskjellige tykkelser gir deg muligheten til å bygge hus, bord, stativer og kanskje en hengekøye.

Kniv

Kniver kommer i alle mulige fasonger og størrelser, men det er ikke alle typer som egner seg som en skogskniv. Når du skal velge deg en kniv er det flere kriterier du må velge etter. Skal du ha kun en kniv bør du ta en i medium størrelse. Den burde være stand til å hugge ned mindre trær, kappe grønsaker, sløye fisk og mye mye mer. 5 til 15 cm. Bladet bør være solid og eggen bør være på mellom 20 og 25 grader. Håndtaket skal ligge godt i hånden selv ved kraftig bruk.

En sløv kniv er en meget farlig kniv. Kniven skal alltid være helt skarp. Spikker du i en pinne med en sløv kniv så må du bruke mer styrke, samtidig som kniven lettere glipper fra treverket. En sløv kniv som glipper lager ofte en ujevn flenge, som er vanskelig å lappe sammen. Såret står da i større fare for å bli infisert og kommer til å etterlate et skikkelig stygt arr. En skarp kniv derimot “biter” godt i treverket. Du trenger ikke bruke like mye kraft for å skjære og om du skulle være uheldig så lager en skarp kniv ett rent kutt. Såret er lett å lappe sammen og det gror fortere enn en flenge.

Hold kniven alltid ren. Den skal brukes til mange oppgaver, deriblant i matlaging. Tørk av bladet etter hvert bruk og vask den godt før og etter matlaging. En skitten kniv gir lettere infeksjoner når en kutter seg. Hold kniven tørr. Ett trehåndtak kan lett “slå seg” i alt for mye fuktighet og bladet blir fort rustent om det ligger fuktig i slira.

Øks

Øksa gjør livet i skogen mye enklere. Den kan brukes til utallige oppgaver. Alt fra å kløyve vedkubber til å hugge ned store og små trær, som hammer, som kile og mye mer. det finnes også mange forskjellige økser. Noen er ment til helt spesifikke oppgaver mens andre er mer generelle. Skal du på en lang tur er det kanskje lurt å ta med en litt mindre øks, men om du skal slå leir for flere dager er det godt å ha en langskaftet god øks.

Tau og trå

Tau er alltid hending når du skal bygge noe eller reparere noe. Det kan derfor lønne seg å ta med både litt tykk hyssing og noen meter med tau. Til en vanlig skogstur trenger du ikke ett tau lagd for å slepe biler, men det burde like vel være sterkt nok til å tåle din egen tyngde. Tau kommer i mange forskjellige variasjoner når det kommer til materiale og bruksområde. Kanskje det mest solide og brukervennlige tauet du kan ha med er det som kalles for fallskjerm trå, som opprinnelig brukes til å feste en fallskjerm men som brukes til og med som tau i verdensrommet av NASAs astronauter. Det er lett, tynt og meget sterkt. Ikke alle har råd til slike spesielle tau og heldig vis finnes det mange alternativer i både syntetiske og naturlige materialer. Om du ikke har råd til slikt en gang finnes det også mange muligheter for å lage tau av materialer fra skogen.

Se også

• Hvordan lage tau

Utstyrsliste

Du vil aller helst ha med deg ting som kan brukes til mye forskjellig.

• Kniv
• Øks og evt. sag
• Tau og hyssing
• Presenning
• Liggeunderlag
• Sovepose/tepper
• Honning og annen førstehjelpsutstyr
• Ild i form av lighter, fyrstikker eller ildstål.
• Kokekar

Share on Facebook