Det å kunne leve av å sanke ville matplanter krever et lite hav av kunnskap. En må kunne identifisere de plantene som er spiselige og en må kunne prosessere plantene på riktig måte. Noen planter kan du spise som de er mens andre må gå igjennom en prosess før det er mulig for våre maver å fordøye dem. Store deler av denne kunnskapen har gått tapt i vårt samfunn. Nå er det en enkel sak å kjøpe dyrkede grønsaker i butikken, så vi har heller ikke det samme behovet for denne kunnskapen.

Det aller viktigste er riktig identifikasjon av planten. Spis aldri noe du ikke er helt sikker på at er spiselig, for det finnes planter som er giftige. Noen ganger finnes det svært giftige planter som ligner på spiselige.

Bær

Den norske natur er proppfull av næringsrike og smakfulle bær, men likevel skal en vite hva en plukker, for noen er giftige eller rett og slett smaker vondt. Heldigvis vet de aller fleste hva en kan spise og ikke. Bær har alltid vært et meget viktig tilskudd til kosten her til lands, rett og slett fordi det er så mye av det og er helt gratis å plukke. Bær er ofte rike på antioksidanter, vitaminer og andre viktige næringsstoffer og det gjøre dem populære blant både dyr og mennesker. Blant de beste og mest brukte bærene finner vi blåbær, tyttebær, molter, bjørnebær, hyllebær, rognebær, nyper, markjordbær, einebær og krekling. Alle har sine egne markante smaker og bruksområder.

Blåbær

Er svært rike på antioksidanter, faktisk så mye at en nå får kjøpt kosttilskudd laget av blåbær. Dog vil jeg anbefale å spise ferske blåbær du selv har plukket fremfor et konsentrat i pilleform. Blåbær har også en god innvirkning på magen og kan brukes som medisin mot både hard og løs mage.

Tyttebær

Litt bitre i smaken, men likevel fyldige og meget anvendelige. Hva er vel bedre enn ferske rørte tyttebær på brødskiva? Eller skikkelig tyttebærsyltetøy til elgsteika? Tyttebær er også et naturlig konserveringsmiddel. Om en legger tyttebær på vann kan de holde seg friske gjennom en hel vinter. Noen ganger kan en til og med finne tyttebær tidlig på våren, disse bærene har ligget under snøen hele vinteren og er nesten like ferske som det de var en gang på høsten. Tyttebær kan også blandes med annen mat for å forlenge holdbarheten.

Bringebær

Disse søte bærene brukes mest til syltetøy, men friske villbringebær med litt sukker og fløte er jammen ikke å forakte. Bringebær gir ett godt tilskudd til kroppen, de er forholdsvis lette å plukke og det finnes mengder av det i norsk natur.

• Les mer om bringebær.

Molter

Dronningen av alle bær. Molter vokser i myrlendt terreng, gjerne høyt til fjells, og er blant de mest ettertraktede av våre bær. Moltene er utrolig rike på smak og som alle bær også på næringsstoffer.

Urter og blomster

Bergmynte

Bergmynte er også kalt for oregano, og er et meget populært krydder i de fleste tomatbaserte retter. Det de fleste ikke vet er at planten vokser vilt her til lands.

Borre

Røttene til storborre er spiselige og inneholder flere viktige stoffer s0m kalium, kalsium og amino-syrer. Borrerøtter er faktisk anbefalt av enkelte makro-dietter. Ta av det ytterste laget og kapp kjernen i biter. Bitene kan stekes eller kokes, men om det kokes bør vannet skiftes ut ett par ganger for å fjerne den jordaktige smaken. Stilk og blader fra ungplanter, før blomstring, kan også spises. De store bladene kan brukes til å pakke inn mat som skal gropbakes. Dette gir maten god beskyttelse fra varmen og en egenartet smak.

Brennesle

Brennesle er en plante som har utallige bruksområder og en av de er som mat. Brennesle inneholder store mengder vitaminer og mineraler. Den mest vanlige måten å bruke brennesle på er å plukke unge skudd som enten forvelles eller kokes som en suppe. Men det er også mulig å hurtig steke dem over et bål, slik at neslene blir svidd av.

• Les mer om brennesle

Dunkjevle

Bred dunkjevle er en meget anvendelig plante og kan brukes til mer enn bare mat. Den nederste delen av stilken kan spises som den er og kan godt brukes i salat eller som erstatning for agurk. Den innerste delen av røttene kan kokes til grøt eller spises rå.

Engkarse

Både blader og blomster kan spises. Tidligere også brukt i urtemedisin.

Gjetertaske

Gjetertaske er klassifisert som legemiddel.

Harerug

Dette er ett av de mest næringsrike av de ville matplantene her i nord. Roten og de såkalte yngelknoppene blir brukt som mat. Harerug inneholder store mengder energi. Yngelknoppene kan spises som de er eller de kan ristes over varme stenheller, mortes til mel som kan være en base for kjeks eller brød.

Høymol

Stilken skrelles. Planten er lenge også brukt som medisinplante. Vokser gjerne ved åkre om menneskelig bebyggelse.

Løvetann

Hele planten kan spises men roten og bladene bør forvelles. Blomsten og helt unge bladskudd kan spises rå.

Karve

Karve er mye brukt som krydder og spesielt i forbindelse med mat som gir luftig mage. Dette er fordi det rett og slett er en magemedisin.

Kjerring rokk

Unge skudd kan spises rå.

Kløversyre

Kløversyre skal en være forsiktig med å spise for store mengder av, da dette kan gå utover nyrene. Men i moderate mengder kan den fint brukes i salat eller som krydder til mange retter.

• Les mer om kløversyre.

Kvann

Kvann har lenge vært brukt både som mat og medisin. Den er næringsrik og proppfull av virkestoffer.

Løpstikke

Løpstikke er en imprtert art, som kan finnes enkelte steder på Østlandet. Den har en sterk seleri-aktig smak og er ypperlig som tilsetning i supper og gryter.

Melde

Som med de fleste planter er det de unge ferske skuddene som er best, men alle plantedeler kan spises om de forvelles først. Unge blader og skudd kan brukes rå i salat.

Mjødurt

Blomstene og bladene gir en meget god og smakfull te og er kjent for å være febernedsettende. Roten kan brukes som smertestillende, da det inneholder det samme stoffet som aspirin blir laget av.

Pors

Porsen er nok ikke en matplante, men kan gi meget god smak til gryter og andre retter. Pors er tidligere blitt brukt som substitutt for humle under ølbrygging.

Ramsløk

Ramsløk er ett av våre beste krydderurter og kan brukes som erstatning for både lø og hvitløk i enhver rett. En sikker vinner er ramsløksmør, hvor ramsløken mortes eller finhakkes og røres inn i smør.

Sisselrot

Denne bregnen er en meget verdifull plante. Røttene inneholder masse energi og er til og med søtere enn sukker. Røttene kan spises rå etter en liten rens og vask, eller kan brukes som søtningsmiddel i te.

• Les mer om sisselrot.

Skvallerkål

Skvallerkål ligner veldig på persille i smaken. Den kan spises rå, forvelles eller brukes i supper og gryter. Skvallerkål er ofte ansett for å være ett ugress i hager og har en tendens til å spre seg meget raskt. Dette kan dog være en fordel for den som er ute etter noe spiselig.

Andre spiselige planter

Karve, Marikåpe, Meldestokk, Sjørbuksurt, Turt.

Sopp

Sopp er ikke en plante, men vi tar med en liten oversikt over de mest vanlige og lettest gjenkjennbare spiselige soppene. Plukk kun sopp som du er hundre prosent sikker på at er spiselig. Det finnes alt for mange alt for giftige sopper å ta feil av til at en kan ta det på slump!

Kantarell

Kantarellen er kanskje den lettest gjenkjennelige soppen og ikke minst en av de beste matsoppene. Dens gule farge gjør den lett å finne. Kantarellen har dog en forvekslingsart som kalles falsk kantarell, den er ikke giftig, men smaker heller ikke særlig godt. Få ting er så godt som en omelett laget over bål, proppfull med nyplukkede kantareller.

• Les mer om kantarell.

Piggsopp

Piggsoppen er også en ganske så trygg sopp å spise. Det finnes utallige varianter, men alle har til felles at de er piggete på undersiden av hatten. Noen er bedre på smak enn andre, men ingen av dem er giftige.

Fra trær

Bjørk

Om våren er bjørka rene matfatet. Ikke bare er de ferske bladene gode og næringsrike, men du kan også drikke sevja som smaker friskt og er meget næringsrik. Den drikkes fersk eller reduseres til sirup og kan brukes til å brygge øl, vin eller mjød på. Du trenger ei stor bjørk om du skal tappe sevje av den. Tappingen gjøres ved at det bores et 10-15 cm dypt hull nederst på stammen. Stikk deretter inn noe som kan lede sevjen ned i en kjele eller lignende. Ei stor bjørk kan gi flere liter sevje i døgnet på denne måten. Husk å plugge igjen hullet som bores opp for å tappe sevjen ellers vil treet ta stor skade.

Furu

Furu er en av de viktigste trærne her i det kalde nord. Av røttene får vi tyri, som vi kan utvinne tjære fra, trevirket er ypperlig til å bygge hus, lage møbler og slikt. Furu kan også gi næring til en sulten kropp. Kvaen inneholder masse vitaminer, selv om den smaker ganske stramt, og furunåler kan brukes som krydder eller i te og inneholder masse c-vitaminer. Laget mellom barken og veden kan også brukes som nødmat, det er fra dette vi får råvarene til det berømmelige barkebrødet som ble spist under andre verdenskrig her til lands.

• Les mer om furu.

Gran

Grana har mange bruksområder, men svært lite kan utnyttes som mat. En kan spise kvaen som nødmat, men aller best er de ferske og lyse skuddene som kommer om våren. De kan spises rå og inneholder masse c-vitaminer. De kan også brukes til te.

Rogn

Rognebær er ikke så gode i rå tilstand, men kan med hell lages om til en smakfull gele.

Rødhyll

Rødhyll

Rødhyll er en importert plante som har forvillet seg inn i norsk natur. Bærene er giftige men giften nøytraliseres ved koking. Bærene og blomstene er for det meste brukt til å lage saft av.

• Les mer om rødhyll

Selje

Unge og lysegrønne blader kan spises og om våren kan en kappe en kvist, fjerne barken og sleike i seg sevjen. Den er næringsrik og smakfull, men du skal ha mye for å bli mett.

Lenker og ressurser

• Heimspikkas artsdatabase
• Naturtips – Ville matplanter
• Utforsk Hovedøya – Matplanter
• Norges sopp- og nyttevekstforbund
• Rolv.no

Share on Facebook