Hva spiste de før kjøpesentrene og kjedebutikkene dukket opp? Og før lastebiler og fly kunne transportere maten mangfoldige mil før den ble dårlig? Hva spiste de i steinalderen eller vikingtiden?
Import og eksport?
Vi vet fra funn at allerede i steinalderen ble varer fraktet over lange distanser. Det er blant annet funnet flint i Tyskland, om opprinnelig er fra Tyrkia. Så en form for import fantes definitivt, men hvor mye mat som ble fraktet vet vi heller lite om. Men i vikingtiden var situasjonen en helt annen. Det er funnet mange spor etter krydder og frø som kommer fra helt andre breddegrader enn her, så vi vet at de hadde både eksotisk krydder og planter. Det aller meste var nok godt tørket før det ble kunne transporteres til det kalde nord, men ting som frø kan sås og dyrkes, selv om det kanskje ikke overlevde vinteren. Vi må også huske at klimaet var litt varmere her i vikingtiden enn det er nå, så mulighetene for å dyrke eksotisk krydder og grønnsaker var bedre. Det er dermed ikke umulig at vikingene nå og da kunne nyte smaken av noe som kan minne om en indisk curry eller en tyrkisk kebab.
Lokale ingredienser
Selv om både vikingene og steinaldermenneskene av og til fikk tak i eksotiske varer fra langt og fjern, så måtte de nok basere hovedkosten sin på lokale ingredienser. Det er ingen tvil om at den generelle befolkningen hadde en meget godt utviklet kjennskap til planter og urter som kunne brukes til både mat og medisin, i mye større grad enn det folk kjenner til nå. De var nok også meget dyktige jegere og fiskere. Slik er det når en ikke har kjedebutikker på hvert gatehjørne.
Kjøtt og fisk var nok de viktigste enkeltingrediensene i maten. Om vi ser på den samiske matkulturen dreier den seg hovedsaklig om reinsdyr, og om vinteren var det kun kjøtt og tørkede urter som var tilgjengelig. Men vi vet også at de sanket urter, røtter og mye annet som inneholder både smak og ernæring. Urtene gav både medisiner og smak til ellers ganske smakløs mat.
Bjørkesevje
Om våren kan en nyte mange av naturens goder og en av de viktigste var sevjen fra bjørka. Denne sevjen er utrolig næringsrik og kan brukes til mye. Den kan drikkes fersk som en god vårdrink, den kan brukes til å brygge både mjød og øl, eller som kraft i en suppe eller gryte.
Honning
Honning var nok de gamle tiders viktigste søtningsmiddel. Dog var honning mye vanskeligere å fatt i enn det er i dag. Det fantes ingen oppdrett på bier, så en måtte lete opp villbienes bol. Honning ble også brukt til å brygge mjød.
Urter og krydder
Det er ikke bare i det fjerne østen hvor en kan finne urter og godt krydder. I vår egen natur finnes det også mange planter som kan gi god smak til maten. Timian, rosmarin, gressløk, einer, kløversyre, ryllik, burot, persille, karve, løpstikke, brennesle og kvann, er bare noen få av dem.
Løk
Løk har nok alltid vært en viktig ingrediens i mat, dog fantes det ikke så store og fine løktyer som en finner i butikken nå til dags, men det finnes flere løk-sorter som vokser vilt i naturen. Ramsløk, vill-løk, gressløk og mye mer.
Røtter og knoller
Poteten kom ikke til Europa før etter Columbus reiste til Amerika, men det finnes flere knoller enn bare poteten. En knoll er den del av rota som planten lagrer næring over vinteren og inneholder både vitaminer og mineraler, men aller mest karbohydrater.
Hamp – Til både tau, klær og mat
Hampefrø er funnet i flere vikinggraver. Hampen ble sannsynligvis brukt til å lage klær og tau, men også som mat. Frøene er full av næringsrik olje og bladene inneholder et vell av vitaminer og andre næringskilder.
Saltets betydning
Salt var en av de viktigste ingrediensene i maten. Saltet gir ikke bare smak til maten, men er viktig som konserveringsmiddel. Salt er også viktig for å holde veskebalansen i kroppen. Antagelig vis var saltet så verdifullt at det kunne brukes som byttemiddel i de riktige gamle dager. Gjennom tidene har saltforekomster til og med vært grunner til konflikter og krig og ble blant annet brukt av Mahatma Gandhi som en del av kampen for å frigjøre India fra den britiske kolonimakten på 1800-tallet.
Det finnes mange typer salt, men her til lands har det nok alltid vært havsaltet som har dominert.
