Tørrtrening i Lillomarka
Artikkelmerker: Aurevann, duppmeite, fluefiske, Lillomarka, sluk, stensbruvann, ørekyte.
Jeg har lenge lurt på hvor det ble av snella til fluestanga mi.. så kom jeg på at den sannsynligvis lå sammen med masse annet skrot lagret hos muttern. Litt leting kombinert med en deilig sjømatfest gav gevinst og dagen etter bar det ut i marka for å trene opp gamle kunster. Jeg og Liv Mette bestemte oss for å ta turen til Lillomarka, for der er det flust av fine plasser å kaste med flue, selv om få av vannene er særlig kjent for godt fiske. Da vi kom stil Stensbruvann viste det seg at hele vannet var okkupert av skrålende badegjester, så vi svingte brått opp mot Aurevann for å se om det var roligere der. Rolig var det, alt for rolig. Det var kun noen få folk som ble luftet av hunden, men også få vak å kaste på. Da vi endelig så ett vak og noen hopp skulle flua få lov til å lufte seg litt. Men kasteevenen var ikke akkurat finpusset, så å få flua til å legge seg der den burde viste seg vært vanskelig. Mest sannsynlig ble ørreten skremt av plask, snøre og kløning. I ett tilfelle klarte jeg å fange sekken min som stod noen meter bak meg og det ble dagens første brælepoeng. Mens jeg sto og bræla prøvde Liv Mette seg på å kaste litt småsluk og da hun mistet sluken gikk hun over til litt duppmeite, men det var ikke så mye som et napp.
Dagens eneste fangst, e litta ørekyte
Vi tuslet litt rundt, delvis på vei tilbake, og så noen vak langs vannkanten, jeg vippet flua i vannet og jammen fikk jeg ikke napp. Men da jeg dro opp fangsten viste det seg å være en bitteliten ørekyte. Det var da Liv Mette bestemte seg å bade og etter badet gikk vi sakte ned igjen til Steinbruvann. Der hadde de aller fleste badegjestene forlatt åstedet, så nå var det fritt fram for litt kaste trening på flytebryggene og ved demningen helt i sør-enden. Liv Mette fikk også lov til å prøvekjøre fluestanga litt, og jeg må si hun gjorde det ganske bra for å være første gangen. Hun lagde bare én skikkelig floke, ikke stort mer enn det jeg selv klarte. På andre kastet havnet flua litt utpå vannet, og jaggu var det en fisk som kastet seg over flua. Heldig vis for meg var Liv Mette så uforberedt at hun ikke klarte å kroke fisken. Det hadde jo vært svært ydmykende om hun klarte å dra inn en rugg på første prøvekjøring.
Liv Mette prøvekjører fluestang for første gang
Dagens fangst: Ørekyte
Dagens bræle: Gustav, flest knuter på fortommen og ikke minst for å fange sin egen sekk.
