Rød himmel, svart hav
Etter å endelig ha fanget en sjøørret på forrige tur, var jeg jeg sist søndag overbevist om at det måtte være en smal sak å fange flere, og gjerne litt større. Med dette for øye tok jeg, bevæpnet med fluestang og stappfull flueboks, bussen til Bygdøy litt ut på kvelden. Det er som kjent i skumringen man liker å tro det er aller gunstigst å fiske.
Saken var dog ikke fullt så smal som forventet. Jeg bød fisken alt fra reker via deceivere til noe såpass eksentrisk som en gurgler, uten å få respons fra annet enn et par blåskjell som fant det for godt å klappe igjen over kroken. I mangel av fisk velger jeg å innbille meg at blåskjell teller som fangst, så lenge de har bitt på, og ikke bare sitter fast i sånn drit man drar opp etter å ha satt seg fast i bånn.
Nok om dét.
John



