Rugg og klædæsjer på Nesodden
Merk: Denne rapporten kan inneholde mangler og små ukorrektheter i kronologien grunnet forfatterens velutviklede prokrastineringsevner. Men det understrekes at fisk og vekt skal være korrekt.
Søndag 27. april var det klart for en aldri så liten nesoddtur. John, Jan Ole, Leo og Elin møttes glade og opplagte på kaia da vi fikk sms fra initiativtaker Gustav. Han kunne melde at han hadde sovet godt og ville komme en time senere. Resten av gjengen kom seg på båten, nøt kaffe og svele mens vi snakket om hva vi skulle dra opp. Målet for dagen var sei, lyr, torsk, knurr og e lita fløndre. Vel ankomne ved Hornstranda var det bare å få orden på utstyret og kaste uti. Elin tjente sitt første brælepoeng allerede i startfasen, da hun glemte å sjekke at snøret satt som det skulle.
Den alltid velforberedte pingvinen hadde vært mindre forutseende denne dagen, og latt være å ta opp agna fra fryseren på forhånd. Dette løste han verdensvant med å slenge posen med makrellfiletpakka ut i vannet, bundet fast med fiskesnøre. Og slik gikk det til at Elin var den første som fikk fisk. For frossen makrell er også fisk.(Nytt brælepoeng.)
Etter en times tid dukka glade Holberg opp, og dro etter ei stund inn den lyren han har krangla med over lengre tid. Første levende fisk! Det var en pen lyr på 1,65 kilo, og Leo ofra nesten livet for å hjelpe
Kranglelyr.
Og omtrent her i historien skal det vise seg at dramaet med frossenmakrellen ennå ikke var over.
”Den flyter utover, Jan Ole!” sa Elin
”Neida, den henger i den ene snora enn… nei.”
”Og pakka er på vei ut av posen.”
”Neeei!”
Tissen
Så fulgte noen hektiske minutter med fisking av frossenmakrell på nytt. Da Pingsta klarte etter litt adrenalinpumping, roping og knøling å redde mesteparten av agna. Men brælepoeng ble likevel utdelt.
Herr Grande var den neste til å få fisk. Den deilige seien veide 0,32 kilo. Elin ble misunnelig, og valgte å hente en snaut halvannenkilos torsk på sluk. Da var hun nok fornøyd, for hun slutta å fiske fisk og begynte å dra opp andre rare ting isteden. En stygg liten tiss, en klædæsj og ikke mindre enn to sjøstjerner halte hun i land før hun pakka sammen, i tillegg til å miste fem sluker og ikke minst ryke snøret helt inne ved snella midt i et kast.
Gustav trakk en liten hvitting før Jan Ole og Leo ga opp og tusla hjemover. Det var nok fordi de var de eneste to som ikke hadde fått fisk. Vel – mer kaffe og pinne på resten, som var bestemt på å holde ut en time til. Takket være denne besluttsomheten kunne John dra Nesoddruggen! Hvis man myser gjennom et mobilkamera fra akkurat riktig vinkel var fisken nesten like stor som John selv. Hvis ikke veide den 3,24 kilo, og det var nok til å frambringe et lykkelig glis på granden.
Den morsomme marken den hadde i magesekken sto nok for 15 av de grammene. (Bjæk!)
Ruggen og ruggsjefen.
All fisken er oppspist.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, unntatt kanskje Leo og Jan Ole. Men siden de feiga ut har de ikke uttalerett.:p
– Elin
Gla'tex med torsk
Redningsaksjon hvor Ping og Leo setter livet på spill for Gustavs lyr.
