Haihaihai!
Artikkelmerker: bunnmeite, hai, haifiske, nesodden.
Småflekket rødhai
Vi skriver den 25. november 2006. Klokken er omtrent 18:00 og fiskfiskfisk, representert ved alle tre fiskerne, er på vei til sitt mest usannsynlige fiskeprosjekt til nå. Målsetning: Hai. Sted: Nesodden. Taktikk: Store krokær og dypt vann.
Det supre stedet vi hadde funnet, lÃ¥ omtrent tre kvarters kjøring fra Oslobyen. Det var utstyrt med to brygger, hvorav den ene var finere enn den andre. Rett utenfor brygga var det kanskje 30 meter dypt, og rett utenfor rett utenfor brygga var det omtrent 100 meter dypt. Ifølge Fiskfiskfisks Avdeling for Etterretning pÃ¥ Nesodden (FAEN) skal haien bevege seg fra det dypeste dypet, til det litt grunnere dypet om natten for Ã¥ beite eller no’. Planen var altsÃ¥ Ã¥ slÃ¥ til etter mørkets frembrudd.
Beredt pÃ¥ det meste (foruten storm) ankom vi etterhvert fiskeplassen. Det var storm. Dette medførte endel kløn, fordi det viste seg umulig Ã¥ merke nÃ¥r det var napp pÃ¥ grunn av den sterke vinden. Gus var dog snarrÃ¥dig og fant seg ly bak et lite bryggehus. Snart fulgte Jan Ole etter, mens Johner’n var sikker i sin sak og kjempet mot elementene for fisk. Etter en stund ropte John “Fisk!”, og jommen fikk han seg ikke en hvitting. Deretter ropte John “Fisk!”, og jommen fikk han seg ikke enda en hvitting. Deretter ropte han “Fisk!” endel ganger til, uten Ã¥ fÃ¥ noe fisk, men mest for Ã¥ irritere Gus og Jan Ole. Innimellom dro han opp litt fisk som han ikke merket hadde bitt pÃ¥.
Sånn i nitiden fikk Jan Ole sin første fisk for kvelden. Vel, fisk og fisk Fru Blom. Det var en paddetorsk (Raniceps raninus). En slimete og feit latfisk, som sjelden gidder å bite på sportsfiskeutstyr. Den ser ut som et forvokst rompetroll, og blir sjelden over 30 cm. Dog, enda en art på listen over arter.
En liten time etter paddetorskfadesen skjer omtrent følgende samtale:
Gus: – FISK!
John og Jan Ole: – Er’e ruggen?
Gus: – Det er noe svære greier.
Jan Ole: РDet er sikkert en ̴l.
Gus: Det er hai!
(Alle ramler kollektivt av)
Hai på kroken..
Gus har prestert å fange seg en småflekket rødhai (Scyliorhinus canicula). Dette er en av våre minste haiarter, og blir omtrent en meter lang og veier omtrent 2 kg. Denne var litt mindre enn det. Den hadde bitt på en deilig krok med makrellfilet. Endelig, for kanskje første gang i fiskfiskfisks historie, klarte vi å faktisk fange det vi var ute etter. Lyrfiske på Nesodden endte uten lyr (men med et tonn makrell). Ørretturen i Lillomarka endte uten ørret (men med et par stakkarslige abbor). Fiske-havet-tomt-
for-fisk-turen ved Halden Brygge endte med et par makrell og en torsk og noe ræl. Fluefisketurene endte vel for det meste i klønete kasting og heller fÃ¥ fisk. Endelig var det suksess. Champagnen kunne sprettes. Sigaren fyres opp. Rakettene sendes til værs. Julaften og nyttÃ¥rsaften pÃ¥ en gang. Vi kunne endelig lande pÃ¥ hangarskipet og si “Mission accomplished”. En milepæl i fiskfiskfisks korte historie var nÃ¥dd.
Etter haien tok det noen timer før vi landet. Det gikk også noen timer uten action. En hel del timer faktisk. Ikke før klokken 3 begynte det å jazze seg opp igjen. Jan Ole fisket seg en torskerugg, før Gus også fikk seg en deilig torskerugg. To fine torsker på rundt 2 kg. Deretter var det igjen dødt. En pinne senere, og fiskfiskfisk rettet kompasset mot Oslobyen og feis hjemover.
En legendarisk aften var over.
Slimete paddetorsk
Jan Ole og torsken poserer med deilige ansiktsuttrykk.
Gus poserer med deilig torsk.
[...] viser seg at to unger på henholdsvis 4 og 6 år ikke bare har slått fiskfiskfisk sin rekord, men også norgesrekorden for småflekket rødhai. Du kan lese mer om det på Dagbladets [...]