Middagsjakt på Nesoddtangen
Gustav og Kayla speider etter fisk
Forrige uke flyktet Gustav og jeg (Liv Mette) fra Oslos bråk og ståk og til fiskenes verden på Nesoddtangen. Takket være mye brennmaneter og mye vind, hadde vi hele plassen for oss selv. Valgte teknikker for dagen var bunnmeite med deilig reke på, og sluk. Det var en veldig rolig start, og ingen annen ville bite på reka bortsett fra den nye fiskeentusiasten; hunden Kayla. Hun prøvde ved flere anledninger å plukke opp fiskestanga, men det ble dessverre bare med å se på oss og lukte litt på rekene for hennes del.
Til tross for ivrige forsøk på fisk forholdt fiskestengene seg rolig, bortsett fra et par rykk og napp i bånn som førte til tap av et par sluker, kroker og søkker. Men endelig rykka det til da Gustav sveiva inn for å sjekke rekene. Krok og søkker kom opp igjen til overflata, sammen med et beist av en sjøpølse. Ingen fisk.
Da fangsten så langt bare var Gustavs sjøpølse og et par sjøstjerner, gikk vi over til mikromeite på stanga vi hadde kasta sluk med. En bitteliten krok, et bittelite søkke og en bitteliten bit reke. En får ikke akkurat noe særlig til middag på denne måten, men det kan være en god måte å fange inn litt småfisk til agn – også så moro som det var! Det nappa i ett sett, og jaggu kom det ikke opp en bergnebb. Den er ganske liten. Etter kastehånda mi trengte en pause, tok Gustav over. Det tok ikke lange tida før han dro opp en enda større bergnebb. Hunden Kayla kikka og snuste litt på fangsten vår. Hun var ikke videre imponert, men det var helt greit.
Sjøpølsa
Sultne fiskere som vi var, begynte vi å tenke på og vende nesen hjemover, men jaggu nappa det ikke i stanga til Gustav. Der kom middagen, en torsk! Den bidro til et meget godt måltid;
FRITYRKOKT INNBAKT TORSK
Oppskåret fisk dyppes i røre
I frityrkokeren
Voila!
Den minste bergnebben
Liv Mette mikromeiter
En litt større bergnebb
Se torsken!
Kayla vurderer fangsten
